Ethereum

Ethereum (ETH) er nok et velkjent navn for de fleste som har hørt om kryptovaluta. Ikke bare er det den nest største kryptovalutaen etter Bitcoin målt i markedsverdi. Det er også plattformen som drifter mange av de viktigste krypto-prosjektene i verden. 

I denne artikkelen finner du alt av informasjon om Ethereum. Vi tar en titt på hva det er, hvordan det fungerer, hvordan kryptovalutaen ble til og mye mer. Du finner i tillegg en graf over Ethereum kurs. Les videre om du ønsker å finne ut hva fremtiden har i vente for den spennende kryptovalutaen. 

Hva er Ethereum?   

Ethereum er en blokkjede-basert plattform som brukes til å lage desentraliserte applikasjoner (dApps). dApps er et begrep brukt for å beskrive kryptovalutaer og relatert prosjekter, som gjelder alt fra desentralisert finans (DeFi), NFT, kryptospilling og mye mer. 

Plattformen er drevet av sin egen kryptovaluta. Denne er kalt for ether, og den har forkortelsen ETH. Plattformen består videre av et eget programmeringsspråk, kalt Solidity, og plattformen er betegnet som “Turing-complete”. Det vil si at systemet er i stand til å identifisere datamanipulering. I tillegg betyr det at plattformen kan gjennomføre tilnærmet enhver rimelig oppgave, der det er gitt tilstrekkelig med instruksjoner. 

Var først til å introdusere “smarte kontrakter”

Ethereum ble raskt oppfattet som en svært innovativ protokoll etter lanseringen i 2015. Det tok derfor ikke lang tid før “hva er ethereum” ble et av de mest brukte søkeordene i hele verden. Dette fordi at plattformen introduserte et nytt konsept kalt “smarte kontrakter”. 

En smart kontrakt kan beskrives som en selvutførende avtale som trer i kraft når bestemte betingelser er innfridd. Disse kontraktene er videre skrevet i koder som lagres i blokkjeden, og de er umulige å endre på etter vilkårene er satt. 

Konseptet smarte kontrakter gir en rekke fordeler. For det første fjerner det behovet for uavhengige tredjeparter. Det gjør at man kan sende og motta penger og digitale eiendeler uten behov for et banksystem. Dessuten kan det automatisere en rekke prosesser, som inkluderer lån, forsikringer og en hel haug av andre ting. 

Disse smarte kontraktene gjør videre at man kan håndtere sensitiv informasjon på en måte som tidligere ikke har vært mulig. Blant annet at man ikke trenger tillit til uavhengige parter, som ofte har partiske interesser.     

Ethereum har banet vei for andre krypto-prosjekter   

Før Ethereum måtte man lage en blokkjede for å kunne lage nye kryptovalutaer, men etter ethereum ble denne nødvendigheten fjernet. Å lage en blokkjede fra bunnen av er ikke nødvendigvis en enkel oppgave, og det kan også være svært tidkrevende. 

I dag er det derfor betydelig enklere å lage nye kryptovalutaer, noe vi kan takke ethereum-plattformen for. Det er også på grunn av denne plattformen at det har vært en voldsom oppblomstring av nye kryptovalutaer de siste årene. Følgende konsepter eksisterer ene og alene takket være Ethereum: 

• DeFi
• NFT
• Metaverse
• Web3
• DAO

Kryptovalutaene som er opprettet på Ethereum kalles for ERC-20-tokens. Over halvparten av markedets kryptovalutaer, et antall som er på mer enn 20,000, er faktisk opprettet på Ethereum. 

Dermed er dette den mest aktive blokkjeden i verden, og flere av de største kryptovalutaene målt i markedsverdi er såkalte ERC-20-tokens. Det gjelder både Tether, Uniswap, USD Coin, Lido Staked Ether, Polygon og  Shiba Inu for å nevne noen. 

Hvordan fungerer Ethereum? 

Så hvordan fungerer ethereum sånn egentlig? Raskt forklart fungerer det som en åpen database (blokkjede) som kontrolleres og styres av samtlige deltakere i dette nettverket. Det fungerer derfor uavhengig av et sentralt organ, som for eksempel et selskap eller en myndighet. Et slikt nettverk kalles for et desentralisert nettverk. 

Denne databasen lagrer informasjon i blokker – det kan for eksempel være informasjon om en transaksjon. Disse blokkene må deretter verifiseres – eller rettere sagt godkjennes – av deltakerne i nettverket. Når blokkene er godkjent, kobles de til en kjede av blokker. Det er derfor det er kalt for “blokkjede”. 

Samtlige blokkjeder er helt avhengige av at deltakere faktisk godkjenner blokkene for at nettverket skal fungere. Dersom dette ikke gjøres vil det være utsatt for manipulasjon og hacking. Av den grunn bruker alle blokkjeder krypto-belønninger som et insentiv. 

“Staking” gjør Ethereum til et sikkert nettverk 

Du har helt sikkert hørt om fenomenene “staking” og “mining”? Dette er to prosesser som er helt avgjørende for at blokkjeder, og følgelig kryptovalutaer, fungerer. I Ethereums tilfelle er det staking som gjør at nettverket er sikret mot blant annet hacking. Dette fordi at plattformen er driftet på en blokkjede av typen “proof-of-stake”. 

I et proof-of-stake-nettverk godkjennes blokker ved at deltakere låser kryptovaluta, i dette tilfellet ether (ETH), fast til nettverket. Dette gjøres ved å holde ether i en kryptolommebok som er tilkoblet til Ethereum-nettverket. 

Personene som da låser flest mynter og over lengst tid, er de som oftest får lov til å godkjenne de nye blokkene. I retur mottar de ether coins, som en slags takk for at de har bidratt til å sikre blokkjeden. 

Det er også denne prosessen som utvinner nye mynter – hvilket betyr at det er prosessen som lager nye ether coins. Hver gang en blokk godkjennes og man mottar ether, opprettes det nye ethereum-mynter. 

“The merge” har gjort Ethereum til et energieffektivt nettverk 

Staking populært sett på som en slags rentekonto for kryptovaluta. Dette på grunn av at man mottar krypto kun for å beholde dem i en kryptolommebok over tid.  

Motsetningen til staking er mining. Ethereum var tidligere en mining-protokoll, altså et proof of work-nettverk, men skiftet til konsensusen proof-of-stake tilbake i 2022. Dette skiftet ble kalt for “The Merge”. 

Årsaken til endringen var for å gjøre nettverket raskere, rimeligere og mindre energikrevende. Ifølge Ethereums hjemmeside reduserte de strømforbruket med så mye som 99 prosent for å skifte til proof-of-stake. 

Om man ønsker å stake ethereum krever det at man låser minst 32 ether. Dette tilsvarer ETH til en verdi av mer enn 600,000 kroner sett i dagens kurs. 

Man kan heldigvis delta i såkalte staking-pools, som er at man staker ether sammen med andre personer. Belønningene deles prosentvis ut fra hva man har bidratt med. Har man bidratt med 5 prosent av den totale potten, vil man motta 5 prosent av belønningene.   

Ether fungerer som et betalingsmiddel

Kryptovalutaen ether, eller bare ETH, er på mange måter oljen som får plattformen Ethereum til å gå rundt. Uten ether ville nettverket trolig ikke ha fungert, og det nettopp på grunn av staking-mekanismen. Hadde man ikke hatt krypto-belønninger som et insentiv, hadde folk mest sannsynlig ikke orket å gjøre jobben med å godkjenne transaksjoner.  

Ether fungerer dessuten som et betalingsmiddel på plattformen. Hver gang det gjennomføres transaksjoner på nettverket eller når det opprettes en ny kryptovaluta, må det betales en avgift. I bunn og grunn krever alle handlinger man foretar seg på nettverket at man betaler et lite gebyr. Avgiften er kalt for en “gass fee”, og denne betales i nettopp ETH. 

Hva dette gebyret er varierer og avhenger av flere faktorer. Blant annet kompleksiteten til det man ønsker å gjøre, samt hvor travelt nettverket er i det øyeblikket handlingen blir gjort. Kort fortalt vil et travelt nettverk resultere i høyere gebyrer. Motsatt vil gebyret reduseres dersom det er mindre aktivitet. 

Ethereums historie 

Reisen til det banebrytende krypto-prosjektet begynte i 2013. Konseptet ble foreslått av den russiske programmereren Vitalik Buterin gjennom en såkalt Whitepaper. Dette er en slags utviklingsplan, og her ble smarte kontrakter og bygging av desentraliserte applikasjoner (dApps) først introdusert for allmennheten. I utviklingsplanen argumenterte Buterin for at blokkjeder kan brukes til langt mer enn bare pengeoverføringer. 

2014 var året Ethereum ble lansert, og det etter en meget vellykket finansieringsrunde kalt for “ICO”. Gjennom ICO-en kunne interessenter kjøpe Ethereum, hvor pengene gikk til å videreutvikle plattformen. Så mye som 18 millioner dollar, rundt 180 millioner kroner målt i dagens kurs, ble samlet inn under ICO-en til Ethereum. 

Siden lanseringen har Ethereum gjennomgått flere oppdateringer. Mange av dem var planlagt, mens andre ikke. Den første oppdateringen ble kalt “Frontier”, og den skjedde i 2015. Senere fulgte testfasen “Olympic”, før en av de mest kjente oppdateringene i Ethereums historie ble gjennomført. Denne kjent som “The DAO-fork”. 

DAO er en forkortelse for “desentralisert autonom organisasjon”, og det bygger på en visjon om at organisasjon og ledelsesstruktur er satt opp på en desentralisert måte. Det betyr simpelthen at organisasjonen er styrt av et fellesskap, og ikke av et bestemt styre eller en administrerende direktør.    

Nettverket angripes av hackere  

DAO-en ble tatt godt imot av nettverkets brukere, men mistet raskt en del tillit som følge av et større hackerangrep. Enkelte fant svakheter i DAO-koden og stjal dermed til seg mer enn 3,6 millioner ether coins, noe som tilsvarte rundt 50 millioner dollar. 

Midlene gikk imidlertid ikke tapt, og de ble hentet tilbake etter en knapp måned. Dog førte dette til en del uenigheter innenfor nettverket. Mange mente at det var behov for en ny oppdatering for å unngå lignende hendelser i fremtiden. 

Andre var imidlertid imot en oppdatering, og denne uenigheten førte til to separate nettverk: Ethereum (ETH) og Ethereum Classic (ETC).  Ethereum Classic beholdt den opprinnelige kildekoden, og er derfor oppfattet som den “ekte Ethereum” av enkelte personer. 

Denne uenigheten, eller rettere sagt oppdateringen, er kjent som en “hard fork” og fant sted i 2016.  

Utover 2017 fant nye oppdateringer sted. Den mest betydningsfulle var “Byzantium-forken”, hvor belønningene for å mine ETH ble kuttet ned fra 5 ether til 3 ether. Deretter fulgte Konstantinopel-oppdateringen i 2019. Her ble det gjort store endringer, blant annet for å øke interoperabilitet samt for å gi større rom for skaleringer. 

I 2020, i en periode hvor kryptovaluta virkelig var i vinden, ble “Muir Glacier”-oppdateringen utført. Oppdatering er ansett som svært viktig, og mye av æren for at Ethereum kunne skifte konsensus til proof-of-stake er på grunn av Muir Glacier. 

Etter dette ble Beacon Chain satt i drift, og også dette var et viktig steg for å i det hele tatt muliggjøre “The Merge”.  Den ble opprettet for å sikre at Ethereums kommende proof-of-stake konsensus var sunn og bærekraftig før den ble integrert på hovednettverket. 

Ettersom oppdateringen var vellykket, kunne Ethereum virkelig ta fatt på oppgaven med å skifte nettverk. Det som til nå er den største og trolig den hittil viktigste oppdateringen, The Merge, fant sted høsten 2022. Som nevnt har The Merge redusert Ethereums strømforbruk med 99 prosent. I tillegg har det gjort nettverket raskere og samtidig mer kostnadseffektivt. 

Teamet til Ethereum 

Det er totalt syv personer som betegnes som grunnleggerne av Ethereum. La oss se på hvem disse personene er: 

• Vitalik Buterin: Buterin er personen som først introduserte ideen om Ethereum. Han var kun 19 år gammel da han først beskrev ideen i 2013. Buterin hevdet altså at Blockchain hadde et større potensial enn det Bitcoin først ga uttrykk for, og han mente at alt som behøvdes var litt programmering. Dette resulterte altså i utviklingen av det som i dag er markedets nest største kryptovaluta målt i markedsverdi. 
• Mihai Alisie: Alisie hjalp Buterin i oppstartsfasen, blant annet med å håndtere de juridiske spørsmålene rundt opprettelsesprosessen.    
• Anthony Di Iorio: Di Iorio hjalp til helt i startfasen, men trakk seg allerede før lanseringen fant sted. Buterin har imidlertid uttalt at Di Iorio var en viktig sparringspartner.    
• Charles Hoskinson: Hoskinson ble i 2013 administrerende direktør i Ethereum, men trakk seg da nettverket splittet seg i 2017. Hoskinson er for øvrig grunnlegger av Cardano, en av Ethereums mange konkurrenter. 
• Gavin Wood: Wood hjalp Buterin med å kode programmeringsspråket C++, og fikk derfor en plass rundt lederbordet. Det er også Wood som har utviklet Ethereums kildekode Solidity. 
• Jeffrey Wilcke: Wilcke ble introdusert for Ethereum da han jobbet med en annen kryptovaluta kalt Mastercoin. Han ble med i teamet i 2014, hovedsakelig for å kode.  
• Joseph Lubin: Sist, men ikke minst har vi Joseph Lubin. Lubin er personen i teamet med lengst erfaring innen programmering, business og finans, og det er han som har finansiert store deler av prosjektet. Ethereum hadde trolig ikke eksistert om det ikke var for Lubin og hans erfaring. 

Kurs Ethereum 

Før man eventuelt velger å kjøpe ethereum, er det utrolig viktig å gjøre seg innforstått med risikoen. Ethereum kurs er nemlig meget flyktig og svært uforutsigbar. Plutselige kursras kan forekomme. 

Tilbake i 2017 steg kursen til Ethereum med 1400 prosent på et par måneder, og nådde med det en markedsverdi på hele 70 milliarder dollar. Nøyaktig ett år etter var markedsverdien barbert og hadde falt ned til rundt 28 milliarder dollar.  

Kursen har imidlertid en vanvittig sterk vekst sammenlignet med da kryptovalutaen først ble lansert. Da ethereum ble lansert, var kursen på rundt 3 kroner, mens Ethereum nok i dag er på om lag 19,600 kroner. Siden 2016 er prisveksten i overkant av 20,000 prosent. Beste kurs noensinne var i 2021, da en ether kostet mer enn 40,000 kroner.  

Ethereum kurs i fremtiden 

Det er selvsagt umulig å spå kursen i fremtiden, men det er grunn til optimisme, ifølge markedsanalytikere. Først og fremst på grunn av at nettverket har skiftet konsensus til proof-of-stake, noe som har gjort det raskere, billigere og mindre energikrevende. Det er også forventninger om en økende kryptoadopsjon i fremtiden, hvilket vil være til stor fordel for Ethereum. 

De som er mest optimistiske på kryptovalutaens vegne spår at kursen til ethereum kan stige langt over det som til nå er all time high, og det i en nær fremtid. Enkelte hevder til og med at Ethereum kurs kan overgå Bitcoins.  

Dog påvirkes prisen av en lang rekke faktorer, som gjør kursutviklingen uforutsigbar. Alt fra aktuelle hendelser i markedet, regulatoriske endringer og til makroøkonomiske forhold vil i stor grad være med på å påvirke kursen til ETH. 

Å følge med på samtlige faktorer er en tilnærmet umulig oppgave, men det er likevel mulig å holde seg oppdatert. Følg med på Cryptonews for å få de ferskeste nyhetene omkring Ethereum, slik at du på den måten kan ta informerte valg.  

Ofte stilte spørsmål 

Hva er Ethereum?

Ethereum er en blokkjede-basert plattform hvor man kan lage kryptovalutaer og relaterte prosjektet ved hjelp av noe som heter smarte kontrakter. Plattformen drives av kryptovalutaen ether (ETH).

Hvor mye koster Ethereum?

Ethereum kurs er for øyeblikket rundt 2000 dollar. Kursen til Ethereum er imidlertid svært skiftende, og kan både stige og falle mye på kort tid.  

Hvordan kjøpe Ethereum?

For å kjøpe Ethereum må du opprette en konto på en kryptobørs. Deretter gjør du et innskudd, og når det er gjort kan du gjennomføre kjøpet.  

Hvor kjøpe Ethereum? 

Du kan kjøpe Ethereum hos samtlige kryptobørser og hos de fleste handelsplattformer. Det er med andre ord mange plattformer som tilbyr kjøp og salg av ETH.