Hva er ICO og hvordan fungerer det?

Har du noen gang lurt på hvordan nye kryptoselskaper blir til? Å lansere en ICO kan være akkurat det som kickstarter hele prosjektet. For mange nyoppstartede kryptoselskaper kan det også være helt nødvendig for å overleve. Så hva er egentlig en ICO? Dette skal vi utforske i denne artikkelen!   

ICO er en slags crowdfunding for kryptovalutaer

ICO er en forkortelse for “initial coin offering”. Oversatt til norsk betyr det “et innledende mynttilbud”, og det er en prosess som kan minne om en børsnotering (IPO). 

ICO er nemlig en måte for nystartede kryptoselskaper å samle inn penger ved å selge kryptovaluta før den faktisk er lansert. Pengene som samles inn skal deretter brukes til å finansiere utviklingen av kryptoprosjektet. Dersom selskapet lykkes med den videre utviklingen og alt går som det skal, vil det resultere i at kryptovalutaen noteres på kryptobørser.  

Som du ser har et “innledende mynttilbud” veldig mange fellestrekk med en IPO, bare at selskapene selger krypto istedenfor aksjer. Men utover det er det få likheter. For en ICO må ikke oppfylle regulatoriske krav på samme måte som en IPO. Derfor er det nok mer riktig å karakterisere en ICO som en slags crowdfunding (folkefinansiering) for kryptovaluta. 

Hvem som helst kan lansere en ICO 

Det er veldig enkelt å lansere et “innledende mynttilbud” og i teorien kan hvem som helst gjøre det. I motsetning til en IPO, hvor man må ha drevet virksomhet i mer enn tre år og samtidig kunne vise til et positivt driftsresultat, er det i grunn ingen krav som må innfris for å lansere en ICO. 

Alt man trenger å gjøre er å spesifisere intensjonen, prosjektets mål, hvor mye kapital som er nødvendig for å lansere kryptoprosjektet samt annen informasjon som er med på å sette betingelsene. ICO er med andre ord en uregulert prosess som ikke følger et bestemt regelverk. 

Dette har utvilsomt flere fordeler. Dyktige tech-utviklere vil gjennom ICOs enklere kunne samle inn penger til å drive med innovasjon. Det fjerner også behovet for å ta opp lån. I stedet for å henvende seg til bankene for å skaffe kapital, kan man altså prøve å tiltrekke seg investorer i bytte mot en kryptovaluta. 

Bakteppet med ICOs er derimot ikke til å ta feil av. Ettersom det ikke foreligger noe regulatorisk overvåkning i bunn, er det langt fra noen garanti for at det er kyndige personer som står bak prosjektet. For å ikke snakke om mangelen på investorbeskyttelse. Skulle man tape de investerte midlene på grunn av prosjektet går ad undas, har man ingen rett på tilbakebetaling. Dette gjelder også ved svindel. Så hvorfor i alle dager velger så mange å investere i ICOs, tenker du kanskje? 

En potensiell gullgruve 

Grunnen til at folk investerer i ICOs er simpelthen for å tjene penger. Fortjenesten er også potensielt ekstremt høy, ofte mye høyere enn når man kjøper på tradisjonelt vis gjennom en kryptobørs. Dette fordi at man investerer tidlig, gjerne når prisene er på sitt laveste. Skulle prosjektet lykkes og kryptoprisen stige vil det altså resultere i høy fortjeneste. 

Vi kan ta Ethereum som et eksempel for å illustrere potensialet. Ethereum er i dag den nest største kryptovalutaen på markedet, og for øvrig et av de mest vellykkede ICO-ene noensinne. Uansett, da Ethereum lanserte sitt mynttilbud var deres krypto-token, Ether, prissatt til rundt 0,30 dollar.  

I dag, ikke en gang 10 år etter ICO-en ble lansert, er prisen på ether hele 1890 dollar. Det tilsvarer en fortjeneste på flere hundre tusen prosent. Si at du hadde investert 2000 kroner i 2014, året ICO-en til Ethereum ble lansert, hadde du i dag hatt flere millioner kroner. 

Ethereum er heller ikke det eneste vellykkede prosjektet som startet sin reise gjennom en ICO. Også DAO og EOS ble lansert etter et innledende mynttlibud, hvor sistnevnte klarte å samle inn svimlende 4 milliarder dollar. 

Grundig research er viktig  

At mange velger å investere i ICOs i håp om å finne den neste Bitcoin eller Ethereum er ikke veldig overraskende. Skyter man gullfuglen, som heller ikke er umulig, vil det bety skyhøy avkastning. Samtidig er det utrolig viktig å entre ICOs med varsomhet. 

Grunnet mangelen på regulatorisk overvåkning er det flere risikoer man ikke kan overse. Først og fremst kan prosjektet mislykkes. Det er derfor viktig å lese grundig gjennom prosjektets plan. Hva skal de oppnå og hvordan skal de oppnå det, tror vi er to nøkkelspørsmål. 

Det som dog er enda viktigere, er å passe seg for svindel. Her er det flere røde flagg å se opp for. Blant annet urealistiske målsettinger, ingen detaljert plan og generell mangel på transparens. Så alt i alt er trikset å lese seg godt opp før man tar en endelig beslutning på hvorvidt man skal investere i ICOs eller ikke.