Hva er blokkjede?

Enkelt forklart er blokkjede data som lagres og vedlikeholdes av et desentralisert nettverk av datamaskiner. Den fjerner behovet for et mellomledd og blir derfor omtalt som en tillitsløs teknologi som radikalt kan forandre verden slik vi kjenner den, og redefinere hvordan vi håndterer data og overfører verdier. Som en…

Blokkjede er blitt ett av de mest nevnte teknologiene de siste årene. Det er bedre kjent som en teknologi som underbygger Bitcoin, men den har mange andre nyttefunksjoner. Det er også mange myter og misoppfatninger rundt teknologien. I denne guiden vil vi gi en detaljert forklaring på alt du behøver å vite om blokkjede. 

Slik fungerer en blokkjede

En blokkjede er en type database, eller en kolleksjon av informasjon, lagret i såkalte blokker koblet sammen gjennom komplekse kryptografiske protokoller. Disse gjør det nesten umulig å kompromittere data som er lagret på blokkjeden. Dette er fordi noen endringer i kjeden vil umiddelbart ødelegge dataen i andre kjeden, som åpenbart viser at noen har forsøkt å endre noe. Dette gjør at blokkjeden lett oppdager uautorisert tilgang. 

Tidligere registrerte data kan oppdateres, men ikke endres med tilbakevirkende kraft. Dette betyr at all informasjon kan spores takket være et tidsstempel, som kan sjekkes på hvilket som helst tidspunkt, og fungerer som et slags digitalt fingeravtrykk.

Blokkjeden har noen andre funksjoner som skiller den fra andre tradisjonelle databaser. Dette blir ofte omtalt som de tre pilarene i blokkjeden. 

Pilarene i blokkjeden

Blokkjeden har tre hovedegenskaper:

1. Uforanderlighet
2. Desentralisering
3. Transparens 

Disse tre pilarene er grunnlaget for selve blokkjeden, men det er også andre ting som garanterer at kryptovaluta med blokkjede er sikkert utviklet. Man kan egentlig ikke forstå hva blokkjede-teknologi er uten å forstå disse tre egenskapene. La oss ta en titt på hver av dem.

1. Uforanderlighet

Uforanderlighet betyr at ingenting kan endres når det først er skapt. Dette er egenskapen til en blokk som er lagt til i blokkjeden: når den er en del av systemet, kan den ikke modifiseres ytterligere. 

Uforanderlighet i blokkjeden oppnås gjennom en prosess som kalles for “hashing”. Hashing tar deler av data og gir det er bestemt utslag, kalt en checksum. Hver gang du hasher de samme dataene ved å bruke samme algoritme, vil du få samme resultat, som fungerer som en digital signatur. Den største fordelen med hashing er at det ikke kan motsette seg: du kan ikke ta en hash og få informasjonen brukt til å produsere den hashen. 

I en blokkjede produserer hash-funksjonen ved å bruke informasjonen fra blokken som blir brukt og den tidligere blokken i kjeden. Disse kobles sammen og hvis noen forsøker å endre dataene i en blokk, endres alle hashene, som gjør dataen i alle andre blokker ubrukelige. Siden hashen ikke lenger er gyldig, avviser blokkjeden endringsforsøket. 

Med andre ord garanterer dette dataintegritet. Du kan alltid gå tilbake til informasjonen som er lagret en blokkjede, fordi du vet at den ikke er endret i mellomtiden. Så klart kan informasjonen oppdateres, men dette blir lagt til i en ny blokk. Dette sikrer at du kan spore historien helt trygt, som fungerer som en forebyggende svindelsmekanisme. 

I tillegg fungerer det også som et bevis på svindel: den kan bevise hvem som har gjort hva og når en upartisk informasjonskilde er til stede. Men selv om noe informasjon vises på en blokkjede, betyr ikke det at det er sant, men i dette tilfelle kan ingen dekke sine spor hvis det er gjort feil. 

Kan eieren av blokkjeden dekke sine egne spor? Nei, det er ikke mulig og bringer oss til den neste pilaren i blokkjeden. 

2. Desentralisering

Desentralisering er med på å endre autoriteten og ansvaret fra en sentral myndighet til alle brukere. I en blokkjede betyr dette at ingen har en høyere posisjone enn andre. Hver bruker blir sett som likeverdig. 

Dette er så klart ikke så enkelt å implementere i den virkelige verden. Det er noen viktige hensyn, som menneskers evne til å lage flere identiteter for å få flere rettigheter. Dette er faktisk en velkjent manipulasjonsteknikk, kalt Sybil attack. 

For å unngå at dette skjer, i tillegg til at mennesker opprettholder sitt privatliv til en viss grad, avhenger maktforholdet i et blokkjedenettverk av flere faktorer. Dette varierer ut fra en konsensuralgoritme: i Bitcoin avhenger det av prosessorkraften, men med Cardano eller Ethereum 2.0 vurderes dette ut fra hvor mange mynter du eier.

Det er flere fordeler med desentralisering:

• Peer-to-peer-kommunikasjon: Det er ingen mellomledd i et desentralisert system. Hvis du ønsker å overføre penger gjennom Bitcoin-nettverket, kan du gjøre dette direkte, i stedet for å gå gjennom en tredjepart som via banker eller andre sentraliserte finanstjenester.
• Sikkerhet: Ettersom data ikke blir lagret på et spesifikt sted, men i stedet deles mellom alle brukerne, kan du egentlig ikke hacke en blokkjede. 
• Datasammenstilling: Med all data på ett sted, som er distribuert blant brukerne, vil feildata (enten gjennom en ærlig feil eller et forsøk på svindel) raskt gjenkjennes og korrigeres. 
• Effektivitet: Hvis en node, eller en bruker, har oppdatert deres system, eller strømmen har gått ut, kan nettverket fortsette som normalt. Dette er fordi nettverket ikke er avhengig av én person eller en gruppe mennesker for å fungere. 
• Tillitsløst: Takket være alle de nevnte faktorene, inkludert blokkjedens uforanderlighet, trenger man ikke å kjenne noen i nettverket for å vite at det vil fungere. 

Alle disse fordelene fungerer somløst med hverandre og skaper blokkjedens berømte miljø som streber etter rettferdighet og likestilling. 

3. Transparens

Det faktum at alt er lagret på blokkjeden som det er og ingenting kan kan endres, er fortsatt store mengder av dataen synlig for alle. Derfor er transparens den tredje pilaren i teknologien: alle kan se hver transaksjon, og all relatert informasjon, gjennom såkalte blokkutforskere. 

Dette betyr midlertidig ikke at informasjonen enkelt kan spores tilbake til et individ eller et selskap. Du er ikke forpliktet til å dele din personlig informasjon med noen som bruker Bitcoin. Ved overføring av Bitcoin får du tildelt en lommebok med egen adresse, og det er denne adressen som lagres i blokken når du overfører fra og til lommeboken. 

Men “vanskelig å spore” betyr ikke umulig. Mange selskaper som benytter seg av blokkjede, som for eksempel børser, har offentliggjort sine lommebokadresser slik at du kan se deres transaksjoner. Dette er et viktig aspekt, ettersom det er et nytt nivå av ansvarlighet som nærmest ikke var tilstede før blokkjeden.

Noe lignende gjelder også for enkeltindivider. Hvis du har gått gjennom en Know-Your-Customer (KYC)-prosess for å registrere deg på en børs, vil lommebokadressen på børsen være knyttet opp til navnet ditt og annen informasjon. Denne informasjonen vil ikke være synlig på selve blokkjeden, men den kan være tilgjengelig for børsen. Enten som en del av en regulatorisk prosess (f.eks. hvis du er mistenkt for ulovlig aktivitet) eller for hackeforsøk.

Hvordan fungerer blokkjede?

Blokkjede enkelt forklart: Å forstå de tre pilarene av blokkjeden bidrar til å forstå hvordan teknologien fungerer. Vi har allerede fastslått at det er en transparent, uforanderlig og desentralisert database. Alle brukere har tilgang til det, som gjør den distribuert. Dersom du ønsker å gjøre en endring, som å sende BTC til en venn, skjer følgende:

• Du oppretter en transaksjon: Du inkluderer all relevant informasjon, som hvem som vil motta BTC og antall mynter du vil sende.
• Du betaler nettverksgebyr: Dette er en del av belønningen for minere (gravere) for å inkludere din transaksjon i den neste blokken. 
• Din transaksjon er lagt til i blokken: Blokken er utviklet av deltakeren som vant retten til dette, ut fra konsensusalgoritmen (minere, validatorer etc.). Jo større nettverksgebyret er, desto større er sannsynligheten for at du blir inkludert før andre, som gjør at din transaksjon vil kunne gjennomføres raskere.  
• Blokken legges til i blokkjeden: Den går gjennom den nevnte hash-prosessen først. Når blokken er lagt til, kan du ikke endre den lenger (som også betyr at du ikke kan reversere transaksjonen med mindre mottakeren bestemmer seg for å sende deg penger tilbake).

Prosessen med å tilføye en blokk til blokkjeden avhenger av en annen faktor, kjent som konsensusalgoritmer. De er brukt for å bestemme hvilken bruker som får legge til neste blokk (og motta belønningene). Det er flere ulike konsensusalgoritmer, men de to vanligste er:

• Proof of Work (PoW): Brukt av Bitcoin og innebærer et puslespill (også kjent som “mining” eller “gruvearbeid”). Den første brukeren som miner, løser gåten og informerer alle andre om det, er personen som får legge til blokken og mottar belønningen. 
• Proof of Stake (PoS): Brukt av den nye versjonen av Ethereum, hvor brukeren som får ta avgjørelser er kjent som validatoren og blir valgt ut fra hvor mange mynter hen har. Validatoren må stake en del av myntene hen eier for å bli valgt til å legge til en blokk og motta belønningen. Forsøker de å gjøre noe ulovlig, mister de innsatsen. 

En deltaker i nettverket kalles også for en node. Det finnes tre hovedtyper av noder:

• Lette klienter beholder bare en referansekopi av blokkjeden, som kun inkluderer grunnleggende informasjon som behøves, ettersom blokkjeden i seg selv har en tendens til å bli veldig stor.
• Full noder er de som holder hele kopien av blokkjeden og har derfor tilgang til all informasjon som er lagret på den, uavhengig av størrelse.
• Minere eller validatorer er noder som kan få rettigheten til å verifisere transaksjoner, som avhenger av nettverkets konsensusmekanisme.

Hvem oppfant blokkjede?

Den første blokkjeden ble lansert i 2009 som teknologien bak Bitcoin og ble utviklet av en person eller en gruppe personer under navnet Satoshi Nakamoto. Likevel ble teknologien skissert nesten to tiår tidligere av forskerne Stuart Haber og W. Scott Stornetta i 1991. I løpet av de neste 18 årene gjorde andre teknologiske innovationer (som teorien om kryptografiske sikrede kjeder utviklet av Stefan Konst i 2000) det mulig å implementere blokkjeden.  

Det antas at blokkjeden separerte seg fra Bitcoin i 2014, og fra dette tidspunktet har teknologien i visse tilfeller blitt omtalt som blokkjede 2.0, eller blockchain 2.0 på engelsk. Det betyr at den benyttes til andre formål enn Bitcoin, hvor den først ble benyttet til andre kryptovaluta og deretter til andre nyttefunksjoner. 

Offentlige vs private blokkjeder

Alle egenskapene vi har utdypet gjennom denne guiden er spesifikt rettet mot såkalte offentlige blokkjeder. Disse blokkjedene har ingen tillatelser, som betyr at hvem som helst kan bli den noden de vil uten frykt for sensur, siden det ikke finnes noen autoritet som kan forby dette. 

Men med oppstandelsen til blokkjede 2.0 har noen bedrifter brukt teknologien til eget formål. I de fleste tilfeller er det heller ingen grunn til at dataen som er lagret på selskapets blokkjede skal være offentlig synliggjort. Dette er hvor de såkalte private blokkjedene stammer fra. 

Som navnet indikerer er ikke private blokkjeder tilgjengelig for alle. De er vanligvis forbeholdt et selskap og deres samarbeidspartnere. For eksempel i transport- og logistikkindustrien vil kun personer som er knyttet til transporten ha tilgang til blokkjeden. Det er rett og slett ikke behov for at offentligheten skal ha tilgang til blokkjeden og den informasjonen som er lagret, spesielt dersom det er sensitiv informasjon til stede. 

De fleste private blokkjeder har også tillatelser. Det betyr at en autoritær (som sjefen i selskapet) kan bestemme hvem som kan gjøre endringer i blokkjeden og hvem som bare kan se registrert data. Som oftest er disse blokkjedene ikke-desentraliserte, ettersom det ikke er behov for noe annet.

Hvordan investere i blokkjede-teknologi

Det er to hovedmåter å investere i blokkjede-teknologi på:

• Gjennom kryptovaluta: Å kjøpe kryptovaluta betyr at du deltar i blokkjeden. Når blokkjedenettverket introduserer et nytt konsept, en forbedring eller en annen betydelig endring, vil verdien på mynten som regel følge etter. Ikke bare kan du generere en inntekt på denne måten, men ved å eie en relativt høy andel mynter i visse kryptovaluta vil du også ha stemmerett i blokkjeden. Dette er ikke så ulikt fra å eie aksjer. 
• Gjennom aksjer: Avhengig av hvilke, kan du også investere i aksjer fra etablerte selskaper som har blokkjedeløsninger som en del av deres tilbud. Det er ofte lavere risiko tilknyttet dette. Du kan også investere i blokkjede-startups som har børsnotert seg. 

Andre måter å investere i blokkjede på inkluderer å delta i crowdfunding, via Initial Coin Offering (ICO) eller Initial Exchange Offering (IEO), blokkjede penny-aksjer eller venture capital-fond. Hva du velger bør avhenge av din risikovillighet og hvor mye penger du er villig til å investere med.

Hvordan bruke blokkjede

Når det gjelder å bruke blokkjede for kryptovaluta er prosessen rimelig lett. Alt du trenger å gjøre er å få adressen du ønsker å sende myntene til, fylle adressen i lommeboken når du skal sende penger, angi nettverksavgiften du vil betale og vente på bekreftelse. Å motta midler er enda enklere, da trenger du faktisk ikke å foreta deg noen ting. 

For å bruke blokkjeden til å spore informasjonen som er lagret på den, må du ha tilgang til blokkjedens blokkutforsker. Den mest brukte blokkjedeutforskeren for Bitcoin er Blockstream.info, mens hos Ethereum bruker de fleste Etherscan.io. Sistnevnte blir også brukt for alle myntene som er bygget på Ethereums nettverk, som gjør det til en en-for-alt-handel for all Ethereum. 

Å bruke blokkjede for å bli en beslutningstakende bruker vil avhenge av typen blokkjede. For PoW-baserte blokkjeder må du eie din egen mining-hardware og være villig til å dekke høye strømkostnader. I PoS-nettverk må du eie en vesentlig mengde av nettverkets kryptovaluta og være villig til å stake en del av det. For mer detaljert informasjon kan du sjekke nettverkets dokumentasjon. Her står som regel all informasjon oppfør i detalj.

Bruksområder for blokkjede

Blokkjede blir i dag brukt på tvers av industrier. Likheten er at de alle drar nytte av blokkjedens egenskaper, som uforanderlighet og transparens. Slik forbedrer blokkjeden selskaper i visse industrier:

• Forsyningskjede: Som følge av lange og tunge papirspor, drar denne industrien fordeler fra blokkjeden ved at de fjerner behovet for at alle deltakere skal ha sine egne kopier av alt. Med én enkel, uforanderlig informasjonskilde, blir dataavstemmingen mye raskere og fjerner behovet for unødvendige tredjeparter. 
• Forsikring: Et annet tilfelle hvor dataavstemming er viktig, tilgjengeliggjør blokkjeden synlighet for alle brukerne. Dette forhindrer forsikringssvindel og fremskynder prosessene.
• Bankvirksomhet: Blokkjede bidrar til raskere og mer effektive betalinger over landegrenser samtidig som det gir en ekstra åpenhet og ansvarlighet til tradisjonell finans. Dette er årsaken til at mange banker ønsker å implementere sine egne digitale sentralbankvaluta, kalt central bank digital currencies (CBDC) på engelsk. 
• Helsetjenester: Pandemien har bevist behovet for tilgjengelig helseinformasjon. Ved å bruke blokkjede kan brukere bestemme hvem de skal dele informasjonen med, som inkluderer vaksinasjonsstatus, om de har hatt Covid eller ikke og om de er i risikogruppen – all informasjon som kan hjelpe dem med å leve et normalt liv, som å gå på konsert eller arrangementer, hvis de er friske. 
• Apotek: Legemidler er ofte forfalsket og/eller solgt på svarte marked, som kan være veldig farlig. Å kunne spore en vare fra produksjon til når forbruker mottar varen kan forhindre dette samt gi en større sikkerhet rundt utløpsdatoen. 
• Myndigheter: Svindel rundt valg er et globalt problem som blokkjeder kan bidra med å bekjempe. Dette er grunnen til at flere land vurderer å implementere et blokkjedebasert valgsystem som ikke kan manipuleres til fordel for noe parti, slik at man får en heldemokratisk prosess.  
• Kunst: Det mest velkjente eksemplet er muligens NFT. For å eie en NFT må du bevise at du er eier av den originale eiendelen, på samme måte som å eie et originalt maleri eller kun eie en printversjon. 
• Spilling: På samme måte som kunst tar NFT eierskapet på et helt nytt nivå. Teknologien har ført spillkolleksjoner til nye høyder. 

Dette er langt fra en fullstendig liste over fordelene, men er et godt utgangspunkt for å forstå hva blokkjede kan bidra med. 

Gjentagende myter om blokkjede

Som et resultat av manglende forståelse rundt blokkjeden, finnes det mange myter tilknyttet teknologien. Her ser vi på noen av dem, og forklarer sannheten:

• Bitcoin = blokkjede: En av de mest vanlige mytene er at Bitcoin og blokkjede er det samme. Som vi har beskrevet, oppsto disse sammen, men i senere tid har blokkjede utviklet mange andre nyttefunksjoner. 
• Blokkjede bruker mye strøm: Dette gjelder kun PoW-konsensusalgoritmen; blokkjeder som bruker andre konsensusalgoritmer bruker ikke mer strøm sammenlignet med mange andre teknologier. 
• Blokkjeden er treg: Selv om Bitcoin-transaksjoner er mye tregere enn fiat-betalingsprosesser, er dette på grunn av innstilte blokkeringstider. Mange andre blokkjeder er raskere, og noen kan utføre tusener av transaksjoner i sekunder. 
• Blokkjeden er ikke moden nok for allmennheten: Flere bedrifter har allerede implementert blokkjede-teknologi. Forbes har en årlig blokkjede-liste der de øverste 50 selskapene med en omsetning på mer enn 1 milliard dollar vises. 
• Alle transaksjonene er offentliggjort: Selv om dette er sant, betyr det ikke at det lett kan spores tilbake til deg hvis du tar noen grunnleggende personverntiltak. 

Konklusjon

Selv om blokkjeden har mange komplekse funksjoner, er det ikke nødvendigvis så vanskelig å forstå. Teknologiens kompleksitet er den største styrke, siden den garanterer sikkerhet, transparens og tilgjengelighet uten kompromiss for demokrati og likestilling. 

Har du noen forslag til denne guiden, eller ser noe vi har gått glipp av? Gi oss beskjed her.