14 august 2023 13:11 CEST . 19 lesetid

Hva er blokkjede? Alt du må vite om Blockhain

Blockhain, eller blokkjede som vi sier på norsk, omtales av stadig flere som en av de største innovasjonene siden internett. Det er også noe flere selskaper og organisasjoner har tatt i bruk. Likevel er denne teknologien mest forbundet med kryptovaluta, og det på tross av at bruksområdene strekker seg langt utover krypto.

Men hva er blokkjedeteknologi og hvordan fungerer det sånn egentlig? Denne artikkelen går i dybden og forklarer det du må vite om blokchain. Vi skal blant annet se på forskjeller mellom ulike typer blokkjeder, fordeler med teknologien og på eventuelle begrensninger og svakheter.

Blockchain enkelt forklart

Enkelt forklart er blokkjeder nesten som åpne databaser som lagrer informasjon. På fagspråket er den riktige forklaringen på blokchain at det er distribuerte databaser som lagres og vedlikeholdes av et desentralisert nettverk av datamaskiner.

Disse databasene skiller seg markant fra tradisjonelle databaser ved at de er transparente og synlige for alle. Vi kan dermed si at en det er som en slags offentlig logg hvor det er mulig for enhver person med en datamaskin å undersøke og administrere informasjon.

Informasjonen som lagres i blockchain vil kun være gjeldene om alle nettverksdeltakere er enige om at innholdet er korrekt. Det spesielle med dette er at de fjerner behovet for et mellomledd, noe som blant annet gjør at vi kan sende penger direkte til hverandre uten å måtte gå via banken.

Blockchain blir derfor omtalt som en tillitsløs teknologi. Mange tror den kan radikalt forandre verden slik vi kjenner den, og redefinere hvordan vi håndterer data og overfører verdier. For flere er det bedre kjent som teknologien som underbygger Bitcoin, men det har en rekke andre nyttefunksjoner. La oss se nærmere på hvordan blokchain fungerer.

Slik fungerer en blokkjede

En blokkjede er altså en type database, eller en kolleksjon av informasjon som skal behandles av et flertallet i et nettverk. Hensikten er altså å demokratisere digitale prosesserer og samtidig gjøre seg uavhengig av tredjeparter, som for eksempel bankene.

Men for å klare dette må det noe spesielle mekanismer til. Først og fremst lagres all informasjon på blokkjeder i noe som kalles blokker. Disse blokkene kobles deretter sammen i en felles kjede av blokker – det er her navnet “blokkjede” stammer fra – gjennom komplekse kryptografiske protokoller.

Blokkjeder er en database som lagrer informasjon i en blokker som kobles til kjede av flere blokker

Disse protokollene gjør det nesten umulig å kompromittere data som er lagret på blokkjeden. Dette er fordi selv de minste endringer i kjeden vil umiddelbart ødelegge dataen i andre kjeder, som åpenbart viser at noen har forsøkt å endre noe. Dette gjør at blockchain lett oppdager uautorisert tilgang.

Tidligere registrerte data kan oppdateres, men ikke endres med tilbakevirkende kraft. Dette betyr at all informasjon kan spores takket være et tidsstempel, som kan sjekkes på hvilket som helst tidspunkt, og fungerer som et slags digitalt fingeravtrykk. La oss se nærmere på det som utgjør grunnessesen i blokkjedeteknologi

Pilarene i blokkjeder

Blokkjeder har tre hovedegenskaper:

Uforanderlighet
Desentralisering
Transparens

Ovennevnte egenskaper utgjør grunnlaget for selve blokkjeden, men det er også andre ting som garanterer at kryptovaluta med blokkjede er sikkert utviklet. Man kan egentlig ikke forstå hva blokkjede-teknologi er uten å forstå disse tre egenskapene. La oss ta en titt på hver av dem.

1. Uforanderlighet

Uforanderlighet betyr at ingenting kan endres når det først er skapt. Dette er egenskapen til en blokk som er lagt til i blokkjeden: når den er en del av systemet, kan den ikke modifiseres ytterligere.

Uforanderlighet i blokkjeden oppnås gjennom en prosess som kalles for “hashing”. Hashing tar deler av data og gir det er bestemt utslag, kalt en checksum. Hver gang du hasher de samme dataene ved å bruke samme algoritme, vil du få samme resultat. Dette fungerer som en digital signatur.

Som tidligere nevnt kobles alle blokker i blokkjeden seg sammen i en felles kjede av blokker, og dersom noen forsøker å endre dataene i en blokk, endres alle hashene. Dette gjør dataen i samtlige blokker ubrukelige. Siden hashen ikke lenger er gyldig, avviser blokkjeden endringsforsøket.

Blokkjede-teknologi er ventet å transformere en rekke bransjer

Med andre ord garanterer dette dataintegritet, og det gjør det tilnærmet umulig å endre informasjon uten at det blir oppdaget. Så klart kan informasjonen oppdateres, men dette blir lagt til i en ny blokk.

Dette vil videre være med på å oppdage et forsøk på svindel: den kan bevise hvem som har gjort hva og når en upartisk informasjonskilde er til stede. Men selv om noe informasjon vises på en blokkjede, betyr ikke det at det er sant, men i dette tilfelle kan ingen dekke sine spor hvis det er gjort feil.

Kan eieren av blokkjeden dekke sine egne spor? Nei, det er ikke mulig og bringer oss til den neste pilaren i blokkjeden.

2. Desentralisering

Desentralisering er med på å endre autoriteten og ansvaret fra en sentral myndighet til alle brukere. I en blokkjede betyr dette at ingen har en høyere posisjone enn andre. Hver bruker blir sett som likeverdig.

Dette er så klart ikke så enkelt å implementere i den virkelige verden. Det er noen viktige hensyn, som menneskers evne til å lage flere identiteter for å få flere rettigheter. Dette er faktisk en velkjent manipulasjonsteknikk, kalt Sybil attack.

For å unngå at dette skjer, i tillegg til at mennesker opprettholder sitt privatliv til en viss grad, avhenger maktforholdet i et blokkjedenettverk av flere faktorer. Dette varierer ut fra en konsensuralgoritme. I Bitcoin avhenger det av prosessorkraften til hver enkelt brukes datamaskin, mens i Cardano eller Ethereum vurderes dette ut fra hvor mange mynter man eier.

Det er flere fordeler med desentralisering:

Peer-to-peer-kommunikasjon: Det er ingen mellomledd i et desentralisert system. Hvis du ønsker å overføre penger gjennom Bitcoin-nettverket, kan du gjøre dette direkte, i stedet for å gå gjennom en tredjepart som via banker eller andre sentraliserte finanstjenester.
Sikkerhet: Ettersom data ikke blir lagret på et spesifikt sted, men i stedet deles mellom alle brukerne, kan du egentlig ikke hacke en blokkjede.
Datasammenstilling: Med all data på ett sted, som er distribuert blant brukerne, vil feildata (enten gjennom en ærlig feil eller et forsøk på svindel) raskt gjenkjennes og korrigeres.
Effektivitet: Hvis en bruker har oppdatert deres system, eller strømmen har gått ut, kan nettverket fortsette som normalt. Dette er fordi nettverket ikke er avhengig av én person eller en gruppe mennesker for å fungere.
Tillitsløst: Takket være alle de nevnte faktorene, inkludert blokkjedens uforanderlighet, trenger man ikke å kjenne noen i nettverket for å vite at det vil fungere.

Alle disse fordelene fungerer sømløst med hverandre og skaper blokkjedens berømte miljø som streber etter rettferdighet og likestilling.

3. Transparens

Den siste hovedegenskapen til blokkjeder er at all data er synlig for alle. Blockchain er med andre ord transparent, som vil si at alle kan se hver transaksjon, og all relatert informasjon. Dette gjennom såkalte blokkutforskere.

Det betyr midlertidig ikke at informasjonen enkelt kan spores tilbake til et individ eller et selskap. Du er ikke forpliktet til å dele din personlig informasjon med noen som bruker Bitcoin, noe som for øvrig er med på å beskytte ditt personvern. Ved overføring av Bitcoin får du tildelt en lommebok med egen adresse, og det er denne adressen som lagres i blokken når du overfører fra og til lommeboken.

Du slipper dermed å gi fra deg sensitive opplysninger, men det betyr likevel ikke at det er umulig å spore transaksjoner. Når man benytter seg av ulike blokkjede-nettverk må man offentliggjøre sine lommebokadresser, slik at man kan transaksjonene som blir utført. Dette er et viktig aspekt, ettersom det er et nytt nivå av ansvarlighet som nærmest ikke var tilstede før blokkjeden.

Hvordan bruke en blokkjede?

Når det gjelder å bruke blokkjede er prosessen rimelig lett. Alt du trenger å gjøre er å få adressen du ønsker å sende myntene til, fylle adressen i lommeboken når du skal sende penger, angi nettverksavgiften du vil betale og vente på bekreftelse. Å motta midler er enda enklere, da trenger du faktisk ikke å foreta deg noen ting. Raskt oppsummert er prosessen slik:

Du oppretter en transaksjon: Du inkluderer all relevant informasjon, som hvem som vil motta BTC og antall mynter du vil sende.
Du betaler nettverksgebyr: Dette er en del av belønningen for minere (gravere) for å inkludere din transaksjon i den neste blokken.
Din transaksjon er lagt til i blokken: Blokken er utviklet av deltakeren som vant retten til dette, ut fra konsensusalgoritmen (minere, validatorer etc.). Jo større nettverksgebyret er, desto større er sannsynligheten for at du blir inkludert før andre, som gjør at din transaksjon vil kunne gjennomføres raskere.
Blokken legges til i blokkjeden: Den går gjennom den nevnte hash-prosessen først. Når blokken er lagt til, kan du ikke endre den lenger (som også betyr at du ikke kan reversere transaksjonen med mindre mottakeren bestemmer seg for å sende deg penger tilbake).

Bitcoin er det første eksemplet på en blokkjede

For å bruke blokkjeden til å spore informasjonen som er lagret på den, må du ha tilgang til blokkjedens blokkutforsker. Den mest brukte blokkjedeutforskeren for Bitcoin er Blockstream.info, mens hos Ethereum bruker de fleste Etherscan.io. Sistnevnte blir også brukt for alle myntene som er bygget på Ethereums nettverk, som gjør det til en en-for-alt-handel for all Ethereum.

Å bruke blokkjede for å bli en beslutningstakende bruker vil avhenge av typen blokkjede. For PoW-baserte blokkjeder må du eie din egen mining-hardware og være villig til å dekke høye strømkostnader. I PoS-nettverk må du eie en vesentlig mengde av nettverkets kryptovaluta og være villig til å stake en del av det. For mer detaljert informasjon kan du sjekke nettverkets dokumentasjon. Her står som regel all informasjon oppfør i detalj.

Ulike typer blokkjeder

Det finnes hundrevis av forskjellige der Bitcoin, Ethereum og Cardano er de mest kjente. Samtlige blokkjeder har klare likheter, og i grunn er det lite som skiller dem. Det som ofte brukes for å definere hvilken type blokkjede det er, er hvilken type konsensusalgoritme den er driftet på. De to vanligste konsensusene er:

Proof of Work (PoW): Brukt av Bitcoin og innebærer et puslespill (også kjent som “mining” eller “gruvearbeid”). Den første brukeren som miner, løser gåten og informerer alle andre om det, er personen som får legge til blokken og mottar belønningen.
Proof of Stake (PoS): Også kjent som “staking“. Brukt av blant annet Ethereum og her brukeren som låser flest mynter til blokkjeden, også kjent som validatoren, som får ta avgjørelser. Validatoren må stake en del av myntene hen eier for å bli valgt til å legge til en blokk og motta belønningen. Forsøker de å gjøre noe ulovlig, mister de innsatsen.

En deltaker i nettverket kalles også for en node. Det finnes tre hovedtyper av noder:

Lette klienter beholder bare en referansekopi av blokkjeden, som kun inkluderer grunnleggende informasjon som behøves, ettersom blokkjeden i seg selv har en tendens til å bli veldig stor.
Full noder er de som holder hele kopien av blokkjeden og har derfor tilgang til all informasjon som er lagret på den, uavhengig av størrelse.
Minere eller validatorer er noder som kan få rettigheten til å verifisere transaksjoner, som avhenger av nettverkets konsensusmekanisme.

Bruksområdene til Blockchain

Blockchain blir i dag brukt på tvers av industrier. Likheten er at de alle drar nytte av blokkjedens egenskaper, som uforanderlighet og transparens. Slik forbedrer teknologien selskaper i visse industrier:

Forsyningskjede: Som følge av lange og tunge papirspor, drar denne industrien fordeler fra blokkjeden ved at de fjerner behovet for at alle deltakere skal ha sine egne kopier av alt. Med én enkel, uforanderlig informasjonskilde, blir dataavstemmingen mye raskere og fjerner behovet for unødvendige tredjeparter.
Forsikring: Et annet tilfelle hvor dataavstemming er viktig, tilgjengeliggjør blokkjeden synlighet for alle brukerne. Dette forhindrer forsikringssvindel og fremskynder prosessene.
Bankvirksomhet: Blokkjede bidrar til raskere og mer effektive betalinger over landegrenser samtidig som det gir en ekstra åpenhet og ansvarlighet til tradisjonell finans. Dette er årsaken til at mange banker ønsker å implementere sine egne digitale sentralbankvaluta, kalt central bank digital currencies (CBDC) på engelsk. Her er DeFi et sentralt begrep.
Helsetjenester: Pandemien har bevist behovet for tilgjengelig helseinformasjon. Ved å bruke blokkjede kan brukere bestemme hvem de skal dele informasjonen med, som inkluderer vaksinasjonsstatus, om de har hatt Covid eller ikke og om de er i risikogruppen – all informasjon som kan hjelpe dem med å leve et normalt liv, som å gå på konsert eller arrangementer, hvis de er friske.
Apotek: Legemidler er ofte forfalsket og/eller solgt på svarte marked, som kan være veldig farlig. Å kunne spore en vare fra produksjon til når forbruker mottar varen kan forhindre dette samt gi en større sikkerhet rundt utløpsdatoen.
Myndigheter: Svindel rundt valg er et globalt problem som blokkjeder kan bidra med å bekjempe. Dette er grunnen til at flere land vurderer å implementere et blokkjedebasert valgsystem som ikke kan manipuleres til fordel for noe parti, slik at man får en heldemokratisk prosess.
Kunst: Det mest velkjente eksemplet er muligens NFT. For å eie en NFT må du bevise at du er eier av den originale eiendelen, på samme måte som å eie et originalt maleri eller kun eie en printversjon.
Spilling: På samme måte som kunst tar NFT eierskapet på et helt nytt nivå. Teknologien har ført spillkolleksjoner til nye høyder.

Dette er langt fra en fullstendig liste over bruksområdene, men er et godt utgangspunkt for å forstå hva blokkjede kan bidra med.

Forskjellene mellom blockchain og tradisjonelle systemer

Blokkjeder har klare ulikheter sammenlignet med tradisjonelle databaser. Å forstå de tre pilarene av blokkjeden vil imidlertid bidrar til å forstå hvordan teknologien fungerer. Vi har allerede fastslått at det er en transparent, uforanderlig og desentralisert database. Alle brukere har tilgang til det, som gjør den distribuert. Dersom du ønsker å gjøre en endring, som å sende BTC til en venn, må dette godkjennes av hele nettverket.

Det er også dette som skiller blockchain-teknologi fra konvensjonelle systemer. Til sammenlign er din vanlige bankkonto og kontrollert av én sentral aktør, nemlig banken. All relatert informasjon, som hvor mye penger du har, hvem du sender penger til og hvor du mottar lønnen din fra, er noe som loggføres hos banken din. Skal du gjennomføre en betaling, er også dette noe som må godkjennes av banken.

Her til lands har vi all grunn til å stole på vårt banksystem, men at det er flere ulemper med et sentralisert styresett som dette er det ingen som helst tvil om:

Skulle institusjonen oppleve problemer vil det påvirke hele systemet. Et desentralisert nettverk vil fungere selv om en enkelt aktør skulle få problemer.
Makten ligger utelukkende i hendene på noen få personer. I land med korrupsjon eller streng kontroll, kan dette være et problem.
Dine data kan lettere bli misbrukt eller solgt til kommersielle parter.

Siste års dyrtid er et annet eksempel på eventuelle ulemper med et sentralisert system. For å få has på inflasjonen har flere banker økt rentene i et skremmende raskt tempo. Innskuddsrentene har på sin side ikke nødvendigvis fulgt samme tempo, noe som har ført til at flere banker har endt opp med rekordhøye inntekter. Samtidig sliter mange med å få økonomien til å gå rundt. Dette er noe som ikke kan skje i et desentralisert blokkjede-nettverk, rett og slett fordi flertallet i nettverket må være enige i eventuelle endringer.

Fordeler og ulemper med Blockchain

Vi har allerede adressert flere av oppsidene med blokkjede-teknologi, og alt i alt er det flere fordeler enn ulemper. Samtidig er det en del begrensninger som gjør at em potensiell masseadopsjon vil ta tid.

Den største svakheten ligger nok i skalering. Det betyr enkelt og greit at enkelte blokkjeder ikke er raske nok til å behandle et stort nok antall transaksjoner. En annen betydelig ulempe er at et hvert blokkjede-nettverk krever et visst antall brukere for å i det hele tatt være sikkert. Kort sagt vil færre brukere, eller rettere sagt færre “noder” resultere i et svakere nettverk.

Med det sagt, la oss kikke nærmere på de mange oppsidene med blockchain:

Desentralisering: Blokkjedeteknologi muliggjør desentraliserte nettverk, noe som betyr at data lagres og deles på en distribuert måte uten behov for en sentralisert autoritet. Dette reduserer risikoen for enkeltfeilpunkter og potensielle angrep, samtidig som det gir økt robusthet og pålitelighet.
Sikkerhet: Blokkjedeteknologi bruker kryptografi for å sikre at dataene er immutabel og uforanderlig. Den desentraliserte naturen til blokkjeder gjør det vanskeligere for hackere å manipulere eller forfalske data, og dermed bidrar det til å skape tillit og sikkerhet i transaksjoner.
Gjennomsiktighet: Alle transaksjoner som utføres på en blokkjede er synlige for alle deltakere i nettverket. Dette skaper en høy grad av gjennomsiktighet og sporbarhet, noe som er spesielt nyttig i bransjer som krever nøyaktig sporing av varer gjennom hele forsyningskjeden, for eksempel matindustrien og farmasøytisk industri.
Effektivitet og reduserte kostnader: Ved å eliminere behovet for mellommenn og manuelle prosesser, kan blokkjedeteknologi automatisere og forenkle transaksjoner og forretningsprosesser. Dette kan føre til betydelige kostnadsbesparelser og økt effektivitet for organisasjoner som benytter seg av teknologien.

Hvem oppfant blokkjede?

Den første blokkjeden ble lansert i 2009 som teknologien bak Bitcoin og ble utviklet av en person eller en gruppe personer under navnet Satoshi Nakamoto. Likevel ble teknologien skissert nesten to tiår tidligere av forskerne Stuart Haber og W. Scott Stornetta i 1991. I løpet av de neste 18 årene gjorde andre teknologiske innovationer (som teorien om kryptografiske sikrede kjeder utviklet av Stefan Konst i 2000) det mulig å implementere blokkjeden.

Det antas at blokkjeden separerte seg fra Bitcoin i 2014, og fra dette tidspunktet har teknologien i visse tilfeller blitt omtalt som blokkjede 2.0, eller blockchain 2.0 på engelsk. Det betyr at den benyttes til andre formål enn Bitcoin, hvor den først ble benyttet til andre kryptovaluta og deretter til andre nyttefunksjoner.

Hvordan investere i blokkjede-teknologi

Det er to hovedmåter å investere i blokkjede-teknologi på:

Gjennom kryptovaluta: Å kjøpe kryptovaluta betyr at du deltar i blokkjeden. Når blokkjedenettverket introduserer et nytt konsept, en forbedring eller en annen betydelig endring, vil verdien på mynten som regel følge etter. Ikke bare kan du generere en inntekt på denne måten, men ved å eie en relativt høy andel mynter i visse kryptovaluta vil du også ha stemmerett i blokkjeden. Dette er ikke så ulikt fra å eie aksjer.
Gjennom aksjer: Avhengig av hvilke, kan du også investere i aksjer fra etablerte selskaper som har blokkjedeløsninger som en del av deres tilbud. Det er ofte lavere risiko tilknyttet dette. Du kan også investere i blokkjede-startups som har børsnotert seg.

Andre måter å investere i blokkjede på inkluderer å delta i crowdfunding, via Initial Coin Offering (ICO) eller Initial Exchange Offering (IEO), blokkjede penny-aksjer eller venture capital-fond. Hva du velger bør avhenge av din risikovillighet og hvor mye penger du er villig til å investere med.

Gjentagende myter om blokkjede

Som et resultat av manglende forståelse rundt blokkjeden, finnes det mange myter tilknyttet teknologien. Her ser vi på noen av dem, og forklarer sannheten:

Bitcoin = blokkjede: En av de mest vanlige mytene er at Bitcoin og blokkjede er det samme. Som vi har beskrevet, oppsto disse sammen, men i senere tid har blokkjede utviklet mange andre nyttefunksjoner.
Blokkjede bruker mye strøm: Dette gjelder kun PoW-konsensusalgoritmen; blokkjeder som bruker andre konsensusalgoritmer bruker ikke mer strøm sammenlignet med mange andre teknologier.
Blokkjeden er treg: Selv om Bitcoin-transaksjoner er mye tregere enn fiat-betalingsprosesser, er dette på grunn av innstilte blokkeringstider. Mange andre blokkjeder er raskere, og noen kan utføre tusener av transaksjoner i sekunder.
Blokkjeden er ikke moden nok for allmennheten: Flere bedrifter har allerede implementert blokkjede-teknologi. Forbes har en årlig blokkjede-liste der de øverste 50 selskapene med en omsetning på mer enn 1 milliard dollar vises.
Alle transaksjonene er offentliggjort: Selv om dette er sant, betyr det ikke at det lett kan spores tilbake til deg hvis du tar noen grunnleggende personverntiltak.

Oppsummering

Blokchain har tatt verden med storm og forventes revolusjonere en rekke bransjer og organisasjoner. Teknologien ble først introdusert gjennom Bitcoin, men har senere utviklet seg og kan nå brukes til langt mer enn bare desentraliserte transaksjoner.

Raskt oppsummert er det en distribuert databaseteknologi som muliggjør lagring og overføring av data på en desentralisert og sikker måte. I blokkjeder organiseres data i blokker som lenkes sammen i en kronologisk rekkefølge, og hver blokk inneholder en kryptografisk hash av den foregående blokken, noe som gjør det svært vanskelig å endre eller manipulere dataene.

Selv om blokkjeden har mange komplekse funksjoner, er det ikke nødvendigvis så vanskelig å forstå. Teknologiens kompleksitet er den største styrke, siden den garanterer sikkerhet, transparens og tilgjengelighet uten kompromiss for demokrati og likestilling.

Har du noen forslag til denne guiden, eller ser noe vi har gått glipp av? Gi oss beskjed her.