Husholdninger må betale store summer for kryptomining

Thomas Kinkaj-Groenvold
| 3 min read

Det har vært mye diskusjoner rundt kryptofabrikkene som er etablert i Norge. Studier fra utlandet viser at kryptomining fører til et høyere strømforbruk. Uheldigvis blir disse kostnadene påført husholdninger og bedrifter. I Norge kan det derimot føre til redusert nettleie.

Høyere Bitcoin-priser gir høyere strømregning

Det er mer lukrativ å utvinne bitcoin og andre kryptovaluta når kryptomarkedet er i en oppgangsperiode og prisene er høyere. Baksiden med dette er at strømforbruket stiger markant, skal vi tro en forskningsstudie publisert på økonomibloggen Vox.

Forskere ved University of California (Berkeley) og University of Chicago hevder at husholdninger i delstaten New York, som er et populært område for datasentre og kryptomining, betaler over 200 millioner dollar ekstra i året som følge av strømforbruket til utvinning av kryptovaluta. I norske kroner tilsvarer dette rundt 2,2 milliarder.

Negative konsekvenser på bedrifter

I samme delstat øker strømregningene for små bedrifter med over 90 millioner dollar, som tilsvarer rundt 1 milliard kroner. 

Ser vi mot Kina, der strømprisene er regulerte, fører utvinning av kryptovaluta til redusering av andre aktørers inntekter og investeringer. En analyse av 218 byer og kommuner i Kina viser svært negative utslag. I tråd med at kryptomining utvides, reduseres realinvesteringer med 19 %. Dette resulterer blant annet i at bedrifter kutter lønnsnivået til sine ansatte med rundt 10 %. 

Kryptofabrikkene i Nord-Norge står for 2,5 prosent av forbruket

I Nord-Norge har både norsk næringsliv og politikere gått offentlig ut og kritisert kryptoutvinningen. Dagsavisen har undersøkt hvor mye strøm fabrikkene i Nord-Norge brukte gjennom hele 2022. Fasiten var at kryptoforbruket sto for 2,5 % av forbruket i hele landsdelen. Til sammenligning tilsvarer det nesten like mye strøm som blir brukt i hele Lofoten.

Mange mener at strømmen burde gå til annen industri og sysselsetting fremfor til kryptoutvinning, spesielt i perioder med mangel på kraft. Hovedargumentet ligger i at utvinning av nye kryptovalutaer er lite samfunnsnyttig. Sofie Marhaug, som representerer partiet Rødt, uttalte til Dagsavisen at det er en kraftpolitisk skandale.  

– Er det noe som skaper arbeidsplasser, noe som er bra for klima og miljø? Skaper det store verdier til Norge som samfunn? Summen av det vil jeg si er nei. Nå har jeg ikke sagt at man skal ha forbud mot kryptovaluta, men å utvinne, og tilrettelegge for det i Norge, der går min grense.

Uenighet om kryptovalutaens nytteverdi

Eirik Frantzen, administrerende direktør i Nordkraft og som selv bor i Narvik, mener nordnorsk strøm ikke skal brukes til å utvinne kryptovaluta. Til Dagsavisen beskriver han seg selv som en forkjemper for digital industri, så lenge det kommer det norske samfunnet til nytte. 

– Denne industrien er kraftkrevende, og relativt lite arbeidsinsentiv. Men det kan likevel være samfunnsnyttig, som lagring av alt det nasjonen Norge holder på med. Men det må gå et knivskarpt skille, og det skillet går på krypto. Det er ikke samfunnsnyttig, og det er feil å bruke norsk kraft på det. Det er en industri som ikke er transparent, som driver med valutaspekulasjon, og som så langt ikke gir noe samfunnsnytte, sier han.

Carsten Lier, som er samfunnskontakt i Stokmarknes Datasenter (en av kryptofabrikkene i Nord-Norge), er helt uenig i anklagelsene om at kryptomining ikke har en nytteverdi for samfunnet. Han viser blant annet frem til at over en halv million nordmenn eier kryptovaluta. 

– Datasentrene kjøper og benytter kraft som ellers går til eksport, eller, der det ikke er overføringskapasitet, går rett på havet eller i elven, sier han til Dagsavisen. 

Kryptomining kan bidra til redusert nettleie

Om kryptovaluta har en samfunnsnytte eller ikke har vært en endeløs diskusjon. Noen mener det er nødvendig å utfordre dagens sentraliserte pengesystem, mens andre, som blant annet Øystein Spetalen, påstår at det kun er tull og tøys. 

Det vi i hvert fall kan fastslå er at det virker mer og mer tydelig at kryptovaluta er her for å bli. Og i motsetning til tilfellene i New York og Kina, virker det som at kryptofabrikkene i Norge faktisk bidrar til å redusere nettleien. 

Robin Jakobsen, Noranetts direktør, forteller til Dagsavisen at nettselskapene har en ramme på hva de får lov til å ta i nettleie hos sine kunder. Stokmarknes datasenter betaler rundt 10 og 15 % av rammen, som tilsvarer rundt 10 millioner kroner. Siden nettleien kan ses på som et spleiselag, fører det til at andre kunder betaler mindre for å fylle rammer. 

Les også: